Å starte og skalere en bedrift er en spennende, men utfordrende reise. En av de mest kritiske faktorene for suksess er evnen til å administrere kapital på en effektiv måte, altså det å ha en kapital strategi å eksekvere på. I denne artikkelen vil vi utforske hva en kapital strategi er, hva du bør tenke på når du skal lage en for din bedrift og noen tips på veien.
Utilstrekkelig kapital er den største utfordringen for de fleste startups og scaleups.
Derfor er det viktig å ha en god kapital strategi som sier noe om hvor mye kapital du trenger, hvor denne skal komme fra, hva kapitalen skal brukes til, trenger du påfyll flere ganger, hvor mye eierskap er du villig å gi fra deg hver gang osv.
Noen bedrifter velger å bootstrappe, dvs. bygge seg opp ved hjelp av inntekter fremfor å hente kapital fra eksterne kilder. Det er det beste, gitt at man ikke er i en situasjon med et kritisk kappløp mot konkurrenter. Andre bedrifter velger å hente risikokapital fra blant annet investorer. Denne artikkelen er mer tilegnet bedrifter som ønsker å hente investorkapital, men flere av aspektene som er dekker er relevant for alle.
Det er flere faktorer man bør tenke på når man lager en kapitalstrategi, blant annet hvilken fase bedriften er i, viktigheten av ulike milepæler, skal man dele eierskap med ansatte og hvordan kapitalbehovet utvikler seg over tid. Dette skal vi se litt nærmere på.
Det er noen fallgruver alle startups bør forsøke å unngå. Man bør unngå å ta for stor utvanning i eierandelen i starten, samt unngå at man får mange passive eiere. Det kan føre til at man får det enkelte investorer kaller en «broken cap table», altså en ufordelaktig eierstruktur som ikke er investerbar. Grunnen er at institusjonelle investorer krever at gründerne eier nok til at de er incentiverte etter at de får utvanning i flere runder fremover. Det er en tommelfingerregel i internasjonal investor sammenheng at teamet bør eie mer enn ca 50% etter en Serie A runde. Det er ofte krevende å få til i markedet med lite kapital og laber prising av selskaper . Les mer om dette under.
Hvis man tenker å utvikle bedriften med risikokapital (venture capital) og hente penger i flere faser, er det normalt at bedriften faller inn i et venture mønster. Dette innebærer en grov kategorisk faseinndeling av bedrifter basert på ulike oppnådde milepæler og modenhet. Se eksempel i illustrasjonen under.
I nyere tid har kapitalkildene vokst og det har blitt innført det vi kaller pre-seed som kommer inn før seed runden. Rundene har også gravis blitt større, selv om man har sett en viss korreksjon de siste par årene. Illustrasjonen er likevel representativ for hvordan venturemodellen deler inn i ulike faser og hva som forventes av ulike bedrifter på ulike tidspunkt.
X-aksen illustrerer de ulike fasene en bedrift går igjennom ettersom tiden går. Den grønne Y-aksen representerer verdsettelsen og viser at den øker etter hvert som selskapet modnes. Tilsvarende kan man se at risikoen avtar etter hvert som selskapet modnes, representert ved den røde linjen.
Det er et utsagn i venture som sier «money buys down risk». Det er litt toneangivende for hvordan en del investorer tenker og hvordan verdsettelse er en funksjon av risiko, eller «ansett risiko». Dette er viktig å ta med seg når man skal lage en kapital strategi.
Hvordan man vurderer risiko i ulike selskap og bransjer varierer. I starten handler det mest om å selge visjonen, få på plass et team, MVP (Minimum Viable Product) og de første kundene. Etter hvert som selskapet utvikler seg, skifter viktigheten fra en hårete visjon til viktigheten til validering via data. Allerede i Series A begynner Unit Economics å bli viktige for å vise at selskapet kan skape fremtidige marginer i en større sammenheng. Da er det viktige å begynne å måle nøkkeltall (KPI´er) og jobbe målrettet for å forbedre dem som er utslagsgivende. Forventningene til nøkkeltall i ulike faser varierer fra bransje til bransje og markedsutsiktene. Det er et for stort tema å dekke i denne bloggposten, men man kan søke seg til mye på internett.
Når man skal beregne hvor mye kapital man trenger, er det lurt å tenke på selskapsfasen i faser og sette seg noen milepæler deretter. Man bør sette noen milepæler som enten reduserer risikoen i selskapet eller øker verdien på selskapet. De er ofte sammenfallende. Deretter bør man tenke hvor lang tid det tar, og hvor mye penger du trenger for å nå de milepælene. Deretter bør man ta høyde for at det kan ta opp til 6 måneder å hente ny investorkapital før man går tom for penger. Det er ikke utypisk at man henter penger for 12-18 måneder. Er det dårlige økonomiske tider er det bra hvis man klarer å få kapitalen til å vare lenger.
Det kan være en kunst å balansere hvor mye penger man skal hente. Men ønsker i grunnen å ha minst mulig utvanning av eierandel, noe som tilsvarer å hente minst mulig kapital. Samtidig å hente nok kapital til at man klarer å oppnå milepælen som øker verdien på selskapet før man må hente ny kapital. Slik kan man hente kapital i flere omganger og få gradvis mindre og mindre utvanning i hver runde.
Hvor mye kapital er normalt å hente i ulike faser, til hvilken selskaps verdsettelse og hvor mye utvanning må man akseptere? Det varierer, og det er ingen fasiter her. Det er allikevel viktig å tenke på. I starten får man ofte høyere utvanning enn man får i senere runder. Det kan være intervall fra 15-25% i hver runde opp til Series A. Fra series B er 10-15% utvanning mer vanlig i et normalisert kapitalmarked.
Det finnes flere ulike kilder til kapital. Den beste kapitalen er den som kommer fra kundene, dvs salg. Det er både validerende og har ingen utvanningseffekt på eierandelen.
I Norge er man heldige å ha et godt støtteapparat. I starten er det lurt å matche dette med noe investorkapital. Det kan man bruke for å kjøre i gang første fase av bedriften. Når man har testet ideen, gjerne samlet et team og fått første kunder/markedsvalidering, samt nådd enkelte kritiske milepæler er man bedre skikket til å ta ting videre, også oppkapitalisering. Innovasjon Norge tilbyr ulike oppstartstilskudd og kan tilby flere tilskudd i ulike faser. Forskningsrådet har også skattefunn ordningen, som kan gi tilbakebetaling av 19% av kvalifiserte utviklingskostnader. Forskingsrådet har også andre ordninger. Det finnes også andre kommunale og regionale ordninger som varierer fra distrikt til distrikt. Siva har et nasjonalt næringshageprogram med ulike partnere som tilbyr støtte i distrikts Norge, det kan være et godt sted å begynne for mange. Det finnes også gode europeiske ordninger i regi av EU, men flere av de er rettet mot senere fase.
Det bør også nevnes at det finnes ulike nasjonale og internasjonale startup initiativ, såkalte inkubatorer og akseleratorerr som tilbyr ulike ordninger til startups, både kunnskapsprogrammer, rådgivning, rabattordninger, økonomiske priser, samt noen tilbyr investigeringer.
Så finnes det ulike typer folkefinansiering, både produkt, lån og aksjebasert. Har man et konsumerprodukt kan man vurdere å benytte seg av det for å sikre seg sine første salg. Bedrifter som har kommet litt lenger kan vurdere aksjebasert folkefinansiering. Ulike bedrift typer har ulik suksess med dette og man bør være bevisst på hva det innebærer. Man får plutselig mange eiere, en rimelig offentlig profil og det krever mer administrasjon.
Den mest kjente formen for kapital er kanskje å sikre seg finansiering fra ulike investorer. Det finnes ulike typer av investorer for ulike faser. De første er ofte det som blir omtalt som FFF (Friends, Fools and Family). Det er de som er villige til å hjelpe og satse på noen i tidlig fase. Så han man ulike engleinvestorer, som har ekstra penger til å investere litt med og som også gjerne bidrar med kunnskap og nettverk. Formuende familier som investerer aktivt kalles gjerne Family Offices. Så har man ulike typer Venture Capital (VC) fond som er finansielle risikofond. Noen større bedrifter det som kalles Corporate Venture Capital (CVC) og er strategisk orientert. For veldig modne bedrifter, finnes det Private Equity Fond, som er senfase kapital og jobber med større prosjekter og finansiell engineering.
Vi kommer til å dekke mer om investorer i en egen bloggpost, spesielt om Venture Capital. Skal man hente kapital fra denne type investor, bør man forstå dynamikken, hva de ser etter og hva som kreves. De investerer i case som kan bli store og opererer etter Power Law prinsippet og tar noen «bold bets». De vet at flere investeringer kan feile, men de tar gjerne risikoen gitt at bedriften har nok potensiale for å betale tilbake de som ikke lykkes. I alle tilfeller når man ser etter en investor, bør man forsøke å forstå investoren og at dere en god match. Det er helt normalt å få en del «nei», når man søker investorkapital. Det er en del av gamet. Ikke alle passer alle, men fortsett å let til du finner den investoren som passer deg og din bedrift.
Bedrifter som han kommet enda lenger i løypa og har inntekter kan vurdere lån i ulike former. Innovasjon Norge tilbyr i dag noen gunstige lån, noen kan få banklån, samt noen tilbyr risikolån. Man bør være varsom med å låne kapital før man har god økonomisk kontroll. Mislighold av gjeld kan føre til konkurs og tvangsavvikling av bedriften.
Dette er en viktig del av det å ha en godt gjennomtenkt kapital strategi. Med ulike finansielle instrumenter, mener vi aksjeincentiv ordninger og investoravtaler. Dette henger ofte sammen og er dessverre et område hvor flere bedrifter tar noen uheldige valg, spesielt førstegangs gründere som gjerne ikke har erfart konsekvensene av disse valgene over tid.
Det er ulike former for kapitaltilførsel av investorer. En ordinær kapitalforhøyelse (emisjon) betyr at Generalforsamlingen vedtar å øke aksjekapitalen i selskapet med å trykke nye aksjer og selge disse til aksjonærer slik at selskapet får arbeidskapital. Det innebærer at man setter en verdi på aksjene og dermed selskapet som helhet.
Man kan også få tilført kapital umiddelbart via konvertible lån eller konvertible noter. For det siste har man I Norge etablert en standard som heter SLIP (Startup Lead Investment Paper) og er gjerne det første investor instrumentet et selskap tar i bruk. SLIP sturturen er tuftet på Silicon Valley modellen SAFE (Simple Agreement for Future Equity) som er den mest brukte strukturen i det miljøet for den første kapitalen i selskapet. Se egen bloggpost om SLIP her. Dette er instrumenter som kan/skal konverteres til aksjer en gang i fremtiden
Det er noen klare fordeler med SLIP. Man kan gjennomføre det raskt, få penger samme dag og slippe å samkjøre alle investorer inn i samme tidkrevende funding løp, man kan vente med administrasjonen og registrering av kapitaltilførsel, man kan føre det som egenkapital og man utsetter verdsettelsen av selskapet.
Hvis man utsetter verdsettelsen av selskapet, har man også et helt annet mulighetsrom når det kommer til incentivering av nøkkelansatte, eventuelle rådgivere og styremedlemmer. Man kan ta benytte seg av såkalt «sweat equity» ordninger, der man kan gjøre en form for avlønning med aksjer i stedet for kapital når selskapet har mangel på likvide midler. I de tilfellene brukes ofte ordninger for budne aksjer, ofte omtalt Restricted Stock Awards.
Men man må bruke alle disse strukturene med omhu og kjenne til fallgruvene. Hvis man ikke har en god kapital strategi eller feiler å levere på milepæler kan det være krevende når lån eller SLIP skal konverteres til aksjer dersom man har hentet mye kapital og ikke klart å bygge verdi i selskapet. Gir man aksjer til bidragsytere bør disse også inkludere restriksjoner og tilbakekjøps muligheter. Dette for å forhindre at man får en såkalt «broken cap table», med mange passive eiere og liten eierandel på aktive eiere. Det kan gjøre det vanskelig å hente mer kapital senere.
Har man derimot hentet kapital til en høy verdsettelse på selskapet, kan man ikke lenger gi bort aksjer uten at dette får skattekosekvenser for både mottaker og selskap. De kan man ty til andre aksjeincentivordninger. Her er valgene mange, men for første fase prøver man gjerne å benytte seg av opsjonsordningen for startups. Det gir skattefordeler for både mottaker og selskap sammenlignet med den ordinære opsjonsordningen. Her må man være obs på at det finnes mange krav til både selskapet, mottaker, opsjon og rapportering får å kvalifisere.
Svaret på dette spørsmålet er ferskvare. Vi nevner det likevel for å gi noen tips til dere grundere. Sjansen er at dersom du leser denne, er du i en tidlig fase. Investorer vil argumentere for at kapitalmarkedet er krevende og prising må derfor nedjusteres. Kjøpere vil i utgangspunktet alltid argumentere for dette.
Saken er at i internasjonal sammenheng viser data og statistikk at prisingen på tidlig fase selskap ikke er særlig lavere enn den var på topp. Går man til senere fase, type series B og videre, har derimot prisingen falt en del. Men også denne er på vei opp igjen.
Grunnen er at det finnes et slags gulv. Henter man får mye kapital til lav prising, ødelegger man dermed cap table fra starten og dermed er resten av reisen vanskelig. Dette er ingen tjent med. Smarte investorer som kjenner markedet og dynamikken forstår dette.
Når det er sagt, skal man huske at det er markedet som bestemmer. Det er mindre kapital i omløp i dag i tidlig fase enn for kort tid siden, selv om det ser ut til å bedres. Det skal allikevel nevnes at det er mye mer kapital tilgjengelig i dag enn for noen år siden. Statistikk viser også at det er færre selskap som aktivt henter kapital. Så dette er en liten pep talk til dere gründere som skal ut å hente kapital. Pek på internasjonale benchmark og benytt argumentasjonen for å sikre en bærekraftig verdsettelse på selskapet ditt når du henter kapital.
Det er med andre ord flere ting man bør tenke på når man lager en kapitalstrategi.
Tenk på dette som en milepælbasert reise og del den opp i faser ut ifra milepæler som er risikoreduserende og verdiøkende for bedriften. Vær smart og benytt ulike instrumenter til ulike tid for å oppnå det som passer din bedrift. Pass på å sikre minimalt med utvanning og balansert dette med nødvendig kapital.
Lag gode avtaler som sikre mest mulig eierskap blant aktive eiere over tid.
Skal man innføre aksjeincentiver bør man forsøke å optimalisere dette basert på ønske effekt, kostand for mottaker, skatt og risiko.
Unlisted kan bistå både med kapital strategi, og innføring av aksje-og opsjonsordninger som er optimalsert for et venture løp. Unlisted tilbyr også en gratis digital aksjeeierbok og en løsning for å håndtere ulike askjeincentiv ordninger og ulike finansielle instrumenter. Dere er velkomne til å ta kontakt for en uforpliktende samtale om dette.